Forsøk 3. trinn

Vi ønsket å finne ut om kvister trenger vann, og om det er noen forskjell på kvister med mye blader og få blader.

Det var mange forskjellige hypoteser om hva som ville skje. Noen trodde at kvisten med mange blader kom til å suge til seg mer vann enn den med færre blader; mens noen trodde det motsatte. Vi undret oss også om det var mulig at det kunne komme mer vann i noen av flaskene. Kvisten som sto uten vann var vi enige om at sannsynligvis kom til å visne.

 

Gjennomføring:

Vi fylte to flasker med vann. Deretter fylte vi et lag med olje over vannet, som skulle fungere som et lokk slik at vannet ikke kunne fordampe. Den siste flasken lot vi stå uten vann.

 

Vi gikk ut og plukket tre kvister. Èn kvist med mye blader, èn kvist med få blader, og èn kvist med middels antall blader (til flasken uten vann). Når vi kom inn igjen satte vi kvistene i vann.

 

Hva skjedde?

Etter en uke så vi at kvisten med mange blader hadde sugd til seg mye vann, mens kvisten med få blader hadde sugd til seg ganske lite vann. Kvisten som ikke fikk vann, hadde visnet.

Annonser

NORM – vannhjulprosjekt 5. trinn uke 18 og 19

Vi på 5. trinn har hatt et eksperiment der vi har testet hva vi kan bruke et vannhjul til.

Vi ble delt opp i grupper der alle gruppene laget et vannhjul på hver gruppe.

Vi laget en forskningsrapport for hver gruppe der vi lurte på noe, satte opp en hypotese, og bygget og testet et vannhjul.

I rapporten lurte vi først på to ting. Det var hvordan vi kan bygge et vannhjul, og hva vi kan bruke et vannhjul til. Så laget vi en hypotese til dette. Her hadde gruppene mange ulike hypoteser om hvordan hjulet kunne bygges og hva vi kunne bruke det til, og det kunne f.eks. være å stikke to stenger ned i grunnen, og en stang litt under midten der man tar et hjul. Og støtter på sidene. Noe man kan bruke det til er f.eks. å trekke noe i elven.

Så bygde vi et vannhjul, og det gjorde vi ved å ta en liten treklosse og stifte noen pappbiter på sidene av den treklossen. Utstyret vi brukte til å lage et vannhjul var papp, spiker, hammer, trekloss, stiftemaskin og stifter.

Vi undersøkte at det går an å trekke ting f.eks en båt oppover en elv. Det gjorde vi ved å sette vannhjulet på et stativ i elven og trekke en liten pappbåt oppover elven ved hjelp av et tau og vannkraften fra vannhjulet. Vi testet det også ved å heise opp en liten pappvogn som en heis.

Vi fant ut at vannhjulene vi laget fungerte til å trekke noe oppover elven. Vi brukte vannkraften i elven til dette. Noen hypoteser fra gruppene stemte veldig bra med det vi egentlig gjorde, mens noen stemte ikke like bra til akkurat dette.

Vi synes det var spennede å gjøre noe annerledes i naturfag, og det var gøy å være ute og teste noe vi hadde laget selv. Vi lærte at vannhjul kan brukes til andre ting enn bare å lage elektrisk strøm.

Skrevet av Amund 5B og Stina 5A

Her er noen bilder fra prosjektet:

Annonser

Sædalen vannverk

Heiia bloggen! idag skal jeg skrive ett lite innlegg om vårt(Nattlands skoles) besøk på sædalen vannverk. her oppe møtte vi en mann, som ingen vet navnet på, så vi kaller ham Magne. Magne tok oss med inn i vannverket, der vi fikk utdelt hjelmer og beskyttelses-briller, da det kunne være skadelige stoffer inne på vannverket.

Først ble vi tatt til ett stort rom, med flere basseng, der vannet ble tilsatt oksygen, som fikk vannet til å boble(så ut som det kokte)

Det var alt for idag, hadebloggen!

Annonser

10 klasse Nattland

Hællæ bloggen!

På torsdag kom det en mann til skolen vår. Han snakket om vann. Vi fikk vite at 0,3% av alt vannet på jorden, er rent drikkevann. Han fortalte også om hvordan vi produserer vann og hvor i Bergen det produseres vann. Vi  lærte at ikke alle land i verden er  like heldig som oss i Norge, som har så mye rent vann til å drikke.Vi fikk vite at sædalen vannverk er det nyeste vannverket i Bergen. Det var også dette vannverket vi besøkte neste dag.

På slutten av dagen fikk vi en vannflaske og en brosjyre med fakta om vann.

xoxo, snakkes senere

Tur til sædalen vannverk 10trinn

Vi var på sædalen vannverk og lærte om VANN! Vi ble guidet rundt om i vannverket av en av kommuens arbeidere, vi så på blandt annet filtrene hvor vannet blir renset og på hvordan disse filtrene blir vasket. Vi så deretter på hvordan forskjellige kjemikalier blir tilsatt i vannet. Så ble vi tatt ned i en gruve der vannet blir ført ned til uv- lys som renset vannet for bakterier som f.eks Giardia. Deretter så vi et vannbasseng.  

Besøk av vann- og avløpsetaten

Hei!

Vi går i 10A på Nattland skole. På torsdag 3.mai hadde vårt trinn besøk av en mann. Han var fra vannverket. Vi husker desverre ikke navnet hans så vi kaller han Vannmann.

Vannmann kom og holdt et foredrag for hele 10ende trinn om vann og vannverket i Bergen. Han fortalte oss om vann generelt. Vi fikk vite om hvor mye drikkbart vann det finnes i verden, hvor mye vann vi bruker i Bergen daglig og hvor mye vann som forsvinner på vei fra vannverket til husene våre. Vi fikk også vite mer om målene til vannetaten i Bergen i fremtiden og hvor mye urettferdighet det kan være i vannverden.

I Bergen er det fem store vanndemninger vi får vannet vårt fra. De er Sædalen, Svartediket, Gullfjellet, Jordalsvatnet og Breiviken. Disse har tilsammen et rørnett som er like langt som Bergen- Oslo Rådhus og tilbake. I tillegg finnes det private ledninger.

 

Tilslutt ble vi oppfordret til å bli vanningenører for å få ned gjennomsnittsalderen i vannyrket.

Vannverket i sædalen

4. mai 2012 var klassen 10A og halve 10C klassen på tur i Sædalen vannverk. Her var vi på tur for å lære om rensing av vann og hva som skjer når de renser vannet. Først fikk vi litt informasjon om hva som skjer når det renses. Når vi kom til det første rommet så vi fire forsjelige bassenger, av vann som kom direkte fra fjellet. Etter en stund begynte bassenget å bobble, da ble det tilsatt oksygen og vannet begynte å bli svart. I det neste rommet så vi når det vannet ble renset ved hjelp av noe plater, disse platene skylte de minst en gang i uken. Litt senere gikk vi ned til en hule hvor de sjekket om vannet var rent, ved hjelp av lysrør. Disse rørene sendte ut UV-strålinger, for å drepe resten av bakteriene. Senere gikk vi opp en trapp og så inn i en hule hvor de hadde lagret det vannet som de hadde renset. Det var en interessant tur.

skrevet av : Petter 10A

Rapport

Hva slags tetthet har de forskjellige stoffene?

Forsøket ble utført: 2. mai 2012

Innledning: Hensikten med dette forsøket var å se hva som har høyest/lavest tetthet av vann, olje og sirup. Min hypotese var at sirupen la seg nederst, så oljen og vannet øverst. Men i et forsøk vi gjorde tidligere så vi at oljen la seg i ringer oppå vannet så da forandret jeg litt på hypotesen: sirup nederst, så vann, så olje.

Utstyr: Stort glass, sirup, soya-olje, vann, en plastikk-del, en kork og en drue. Evt. Andre småting som binders, metall-biter, blader, steiner, papirbit, osv…

Beskrivelse: Vi helte sirup oppi til det fylte ca. 1/3 av glasset. Oljen som vi helte oppi skulle også dekke 1/3. I den siste delen av glasset (1/3) fylte vi vann. Vi lot det stå litt og roe seg. Så slapp vi druen, korken og plastikk-delen ned i glasset.

Resultat: Sirupen la seg nederst, så vannet, så oljen øverst. Druen la seg oppå sirupen, og proppen (som vi brukte i stedet for kork) la seg halvveis nedi sirupen. Plastikk-delen fløt så vidt under overflaten til oljen. Vi prøvde også å slippe oppi en binders, den la seg i bunnen av vannet/ oppå sirupen. Hypotesen stemte, det som har høyest tetthet legger seg nederst og helt øverst ligger de stoffene med lavest tetthet.

Konklusjon: I dette forsøket har jeg lært at sirup har høyere tetthet enn vann, og at vann har høyere tetthet enn olje. Jeg har lært at plastikk har lavere tetthet enn druer, binders og kork/ propp. Dette forsøket var vellykket ved at alt gikk som det skulle og hypotesen stemte.

Forsøk på 4. trinn

I vannuken hadde vi på 4. trinn en hel dag hvor vi gjorde forsøk med hva som flyter og hva som synker.

Vi startet med å hente tre ting vi trodde ville flyte og tre ting vi trodde ville synke.  Vi lærte at ting som flyter er lettere enn vannet og formen betyr også noe.

Vi gjorde flere forsøk og lærte å skrive rapporter.

Vi laget en hypotese om hva vi trodde ville skje. Deretter testet vi. Vi fant ut at Colaboksen sank for det er sukker i brusen og den får derfor større tetthet enn vannet.

Vi brettet stjerner med seks tagger som vi brettet inn. Når vi la de på vannet, åpnet de seg.

 
 
Dette skjedde fordi papiret har mange små hull som fylles med vann, fibrene i papiret sveller og retter seg ut. Da reiser brettene i stjernen seg.
 
 
 

Vi sjekket om et egg flyter i ferskvann og saltvann. Det flyter i saltvann fordi saltet gir vann høyere tetthet.

Endelig ferdig!

Hei! Nå er vi i gruppe 4 endelig ferdig med prosjektet, og venter nå på å framføre. Vi fikk dårlig til på slutten, men vi klarte det uansett 🙂 Men vi har jobbet hardt og håper på en bra karakter! Dette blir spennende. Vi gleder oss også til å se resultatet til alle de andre gruppene. De er helt sikkert kjempebra 😀

Hilsen Ylva, Silje, Mats og Mathias H.